Info fra gammel webside

25.03.2011: Spørsmål og svar angående utbygging

Styret har fått en henvendelse fra andelseier som stiller en del konstruktive spørsmål om utbyggingen. Disse er helt sikkert interessante for andre andelseiere. En del spørsmål står ubesvarte, dette vil bli oppdatert når konkret info foreligger.

• Bod/lager plass
  • Siden byggingen vil fjerne alle våre boder før vi får mer bo areal så trengs det nye boder / lager plass. Jeg personlig har ikke plass til å lagre alt jeg har i bodene min i min 31kvm leilighet mens byggingen pågår. Derfor bør utvendige boder bygges før ombygging av husene skjer. Alternativ kan ting lagres i kontieinere eller 3 parts lager områder.
     

Foreløpig plan er stålcontainere, låsbare. Disse vil flyttes fra hus til hus ettersom arbeid avsluttes og påbegynnes.
 

• Fryser
  • Jeg har en fryser i boden i kjelleren. Denne vil være problematisk å oppbevare i liten leilighet mens bygging pågår. Her bør det sees etter løsning, strøm i utvendig bo?

Vi planlegger å gi containere strømtilførsel. Vet ikke om mekanikken/elektronikken i en fryser tåler streng vinterkulde dersom vi må gjøre dette vinterstid, dette må vi sjekke. Den tåler antagelig å bli lagret i kulda, men det spørs med å være i drift. Det må den jo være uansett utetemperatur, man kan jo ikke springe inn og ut for å skru av/på ettersom temperatur endrer seg. Mulig løsning er oppvarming av container, slik at den i alle fall holder plussgrader.

 

• Vaske og tørkemaskin
  • Mens bygging i huset pågår så vil vaskerommet bli utilgjengelig. Beboere må ha tilgang til vaskemaskin under bygging. Mange av beboerer vil planlegge å bruke nytt areal for dette og kan dermed ikke ha vaskemaskin i opprinnelig leilighet.

En mulig løsning her vil være å benytte nabohusets vaskekjeller i perioden mens arbeid pågår, som for anledningen blir 'forsterket' med ekstra maskiner.

 

• Arbeidstid
  • Under bygging så må det også taes med i beregningene at ikke alle jobber 8-16. En del har kvelds/nattarbeid som gjør at de må sove om dagen eller kvelden.
     

Kjenner problemet meget godt da det hender jeg jobber natt/kveld. Ikke morsomt med naboer som pusser opp i ukesvis på dagtid da. Men uansett, på et eller annet tidspunkt må det gjøres, og det er tross alt til mindre ulempe på dagtid for de fleste. Det vil nok variere hvor mye bråk det er fra dag til dag.
Erfaringsmessig jobber håndverkere kjappere enn privatpersoner, som i stor grad har jobb på dagtid og har begrenset med fritid og overskudd til rådighet for oppussing.

 

• Hvor lang tid vil et enkelt hus være under bygging? Hvor lang tid tar det å drenere, heve tak, osv.
   

Ukjent, dette må sjekkes nærmere med entreprenør dersom vi kommer så langt. Noe av arbeidet vil antagelig medføre mye støy for hele huset (alt som angår betong og grunnmur), annet vil være litt mer etasjerelatert (feks snekring i toppetasje). Det kan hende at en utbygging i flere trinn er aktuelt, da vil man få kortere periode pr etasje det jobbes i.
Feks at man gjør unna toppetasjene først, deretter etterisolerer, og til slutt kjeller. Slik styret ser det bør uansett kjellere gjøres til slutt, da slipper man ta noen hensyn til bakke/plen når man bygger toppetasje/etterisolerer. Meget mulig at byggherre/entreprenør har annet syn på rekkefølge og antall byggetrinn, dette vil vi vite mer om dersom generalforsamlingen tillater det. 

 

• Første utkast tegninger
  • Siden takst fra megler bygger på at det opprettes 2 soverom så bør arkitekt tegne inn dette på første utkast til husene som ikke er tegnet ennå.
     

Dette vil komme, foreløpig prioriterer vi et førsteutkast av alle typer hus, deretter melder vi inn alle ønskede endringer i samtlige hus. (Noen vesentlige ting er allerede innmeldt.) Jeg antar vi også ber om at at alt innhold unntatt lettvegger og bærevegger i første og andreetasje fjernes, med unntak av mulige plasseringer av trapp.
Dette fordi mange leiligheter ikke er i 'original' tilstand, feks er baderomsdør flyttet til stua osv. For svært mange er det ikke aktuelt med inngrep i eksisterende leilighet, feks dette med endring av bærevegg.

 

• Riving av veranda.
  • For å få drenert rundt huset så må verandaene rives. Er dette tatt med i kostnadene entreprenørene har beregnet?
     

De muntlige overslagene vi har fått tok høyde for drenering, ut fra en generell kostnad pr løpemeter.

Akkurat dette med drenering er noe som før eller senere inngår i vedlikeholdsplanen, men den kan bli fremtvunget tidligere dersom generalforsamlingen bestemmer dette. Blir derfor feil å legge hele kostnaden på en eventuell utbygging. Akkurat fordelingsprosenten overlater styret til ekspertisen å bestemme, det har sammenheng med om det er rent vedlikehold eller en påkostning - dette vil være en liten standardheving i forhold tidligere siden det gjøres plass til lysgraver og vinduer, men heller ikke utelukkende en standardheving.  Hvis man tar med i beregningen at drenering ikke fullt ut belastes utbyggingen vil kostnaden for utbygging bli noe rimeligere, men totalt sett spiller dette liten rolle da fellesskapet en eller annen gang uansett må betale for drenering.

Ang. om alle verdandaene må fjernes er ikke helt sikkert da ikke alle hviler på bakken, feks i åttemannsboligene i Einar Øfstis vei henger verandaene på huset uten bakkekontakt. Men det kan uansett være mest praktisk å fjerne disse for å få bedre tilgang. Har i farten ikke oversikt over alle variantene som finnes, men vet at enkelte hviler på bakken.
Problemstilling er ikke påtenkt i dybden, vi har avventet arkitektens tilbakemelding før vi skulle begynne detaljplanlegging.

 

• Vil det være mulig å utvide verandaene når de skal bygges opp igjen? Slik at de blir bredere og lengre, kanskje til og med går rundt hushjørnet.

Fullt mulig å utvide verandaer dersom fasadeendringen ikke er til sjenanse for kommunen eller naboene, og kostnaden er innefor det man er villige til å betale. Hadde ikke vært dumt med veranda det faktisk er plass til mer enn to personer på, og man faktisk har sol i mer enn tjue minutter pr døgn.
 

• Takhøyde på loft
  • Kan høyden på loftet økes? Hvorfor begrense høyden til 1,6 meter ved yttervegger? Vil kostnadene øke mye hvis tak høyden heves til f.eks. 2,0 meter ved yttervegger?
     

Tviler på at kostnaden øker vesentlig dersom man legger på 40 cm. Mulig at arkitekt har tatt hensyn til reguleringsplanen, usikker. Uansett større sjans for godkjenning hos kommune/naboer dersom minst mulig takheving. Skal sjekke dette med arkitekt, mulig han kan tegne variant med høyt tak og lodde stemning hos kommunen.

 

• Strøm
  • Er flytting av el-skap tatt med i kostnadene entreprenørene har beregnet?
     

Usikker, slik tegning foreligger nå trengs visstnok ikke flytting, men nåværende tegning er heller ikke aktuell dersom eksisterende trappeløp skal benyttes. Slik styret ser det må elskap flyttes for å gjøre plass til dører, men forventer ikke at dette utgjør en større sum sett opp mot total kostnad.

 

• Hvis beboere mister strømmen over lengre tid så kan ikke dette arbeids gjøres på vinterstid da vi bare har elektrisk oppvarming.
   

Godt poeng. Styret tar høyde for kun noen timers avbrudd på det lengste. Da skal man overleve, både med tanke på oppvarming og innhold i fryseboks. Og det kan antagelig times slik at det gjøres når det er mer folkelige utetemperaturer.
Kan tenkes at man må oppgradere hvert enkelt hus sin totale strømkapasitet når man tross alt dobler boarealet. Elektriker må uttale seg om behovet.

 

• Vedovn
  • Er det mulighet for å pipe slik at man kan montere vedovn? Dette er sikkert enklere å få gjennomført på loft etasjen enn de andre.
     

Kanskje, det spørs om det ligger branntekniske hensyn i bunn - i byggeåret 1964 skulle man tro dette var mer aktuelt enn i dag, rart det ikke var påtenkt da. Skal ta det opp, har fått andre henvendelser om vedovn.

 

 

15.03.2011: Infomøte om utbygging avholdt på lokale ’Kaaret’

Styret fikk i seneste laget indikasjoner på stor interesse blant andelseierne, og så seg etter en kjapp spørreundersøkelse nødt til å på sparket flytte møtet fra vaktmesterlokalet til et større, meget pent flerbrukslokale eid av et naboborettslag, ca 500 meter lengre opp mot Othilienborg. Det hele ble noe improvisert, men det så ut til at informasjonen rundt denne møteflyttingen nådde frem og at kart/beskrivelse var god nok.

Det møtte opp rundt 60 personer og det var meget nært at ståplasser måtte benyttes. Lenestoler måtte tas i bruk.

Dette antallet på ca 60 er den største registrerte ansamlingen andelseiere i samme rom i vårt borettslag så lenge styreleder har vært med (siden ca 2000-2001 dersom hukommelsen er til å stole på).

Det var enkel servering, alle de vesentlige næringsgruppene (unntatt frosenpizza) var representert i form av sjokolade, småkjeks, frukt, brus, vann og koffein.

Møtet var uformelt og uprofesjonelt ledet av en noe ubarbert og trøtt styreleder, og en meget løs agenda ble gjennomgått med diverse innspill fra salen underveis. Nestleder var også i stor grad på talerstolen og svarte på spørsmål/redegjorde. Innspill og spørsmål i alle kategorier ble tillatt. I tillegg til å besvare innspill fungerte styreleder som ordstyrer i den grad dette var nødvendig.

Styreleder og nestleder informerte om en del ting, så som at tegning som foreligger er et meget grovt utkast med åpenbare og kjente feil, altså ikke en ferdig tegning på noen måte. Andelseiere har muligheter til innspill i aller høyeste grad.

Det ble poengtert at informasjonsmøtet avholdes nettopp for å avdekke svakheter ved styrets utredning, feilaktig tankegang/antagelser fra styrets side og eventuelt nye momenter ved en utbygging.

Det var ingen tvil om at interessen under møtet var stor, spørsmålene mange, men det var også merkbar motstand mot prosjektet. Det kan virke som mange vegret seg for å stå frem i forsamlingen, men etterpå, i en enda mer uformell omgivelse ønsket å snakke om saken og si sin mening, og kanskje spørre om noe de ikke hadde fått skikkelig belyst.

Styret er interesserte i å få innspill fra andeleiere, og det ble derfor opprettet en liste med emailadresser - styret vil sende info/spørre mennesker på denne listen om innspill og meninger ettersom styret har spørsmål og ny info.
Ny info vil også bli lagt ut på borettslagets nettsider og pr. papirpost i postkasser.

Møteleder ønsket noe impulsivt å ha en uformell håndsopprekking om hva man mener om prosjektets videre fremtid, men etter ønske fra salen ble dette skrinlagt og styret utreder inntil videre innenfor sin økonomiske ramme. Det ble poengtert at det tross alt var et infomøte uten noen form for vedtaksmyndighet, og at det ville bli feil å legge føringer i noen retning – som en ’avstemming’ antagelig ville ført til.

Det ble stilt spørsmålstegn ved styrets pengebruk, så langt kr 755,- pr. andelseier, for utredningen. Styret mener å være i sin fulle rett til denne pengebruk, med begrunnelse at avstemming i generalforsamling tyder på mer enn 50% flertall blant andelseierne til utredning, samt at pengebruk uansett er innenfor 5%-regelen og således ikke trenger generalforsamlingens velsignelse – selv om denne kan være grei å ha med seg i en del sammenhenger. Styret mener å ha et flertall av generalforsamlingen i ryggen i denne saken.
Enkelte andelseiere mente at vedtak i generalforsamling var ugyldig, noe som medfører riktighet - styret var kjapt ute etter generalforsamlingen og stadfestet at vedtaket var ugyldig - og at man derfor skal se fullstendig bort fra dette vedtak som om det aldri har skjedd.
Styret mener dette blir å gå mot generalforsamlingens uttrykte vilje, og at vedtaket, dog ugyldig, indikerer vilje til utredning, dog ikke inntil den sum som ble foreslått på generalforsamling.
Det ble reagert å at styret henviste til et ugyldig vedtak for å legitimere sin pengebruk.
Det ble argumentert at Tobb dobbeltsjekker alt styret foretar seg, og at ulovlige/vedtektsstridige handlinger ikke blir tillatt.
Man ble ikke enige om hvordan dette ugyldige generalforsamlingsvedtaket skulle tolkes og da videre meningsutveksling etter styrets mening ikke var hensiktsmessig la man denne diskusjonen på hylla og gikk videre med andre saker. Dog virket det som om forsamlingen ikke hadde innsigelser mot at styret var i sin rett til fornuftig pengebruk innenfor 5%-regelen.

Det ble stilt spørsmålstegn ved blant annet om følgende (ikke i spesiell rekkefølge, og ikke sikkert at alle spørsmålene er tatt med da ingen utførlig protokoll ble ført):
 

• Takhøyde, om det vil være nok takhøyde i kjellere og loft til at leilighet er beboelig/lovlig.
  Dette må være opp til arkitekt å avgjøre, eventuelt ekstern konsulent eller byggherre. Foreløpig er dette å gå for mye i detaljer da intet er avgjort. Borettslaget må prinsipielt avgjøre om man ønsker å bygge ut eller ikke, på hvilken måte, og i hvilket omfang. Arkitekt mener forøvrig det er gjennomførbart uten at styret vet hvordan arkitekt har tenkt å løse takhøydeproblematikken. Må utredes senere i prosessen, dersom man kommer så langt, det er helt klart et viktig moment. Det er forøvrig individuelle forskjeller mellom de enkelte hus, og styret har ingen kompetanse angående hvilke regler som gjelder for gamle, eksisterende hus. Det er derimot på det rene at dersom man hadde planlagt et nybygg ville man måttet bygge med langt større takhøyde enn hva som eksisterer i dagens hus.
   
• Om husene tåler en ekstra etasje. Dette overlater styret til arkitekt å avgjøre, og dersom man kommer så langt vil en eventuell byggherre sette foten ned dersom feil beregninger foreligger. Styret antar at en ekstra etasje medfører en vektøkning, men ingen vesentlig større belastning enn dagens.
   
• Det ble stilt spørsmålstegn om utbyggingens levedyktighet, altså lurte man på om prosjektet i utgangspunktet er dødfødt og burde vært lagt ned umiddelbart uten videre pengebruk og anstrengelser.
  Tobb ble meget tidlig i prosessen forespurt om sin mening, som ga styret grunn til å videre med prosessen.
  Den aller siste tiden mener to takstmenn, en større eiendomsmegler, et arkitektkontor og styret i borettslaget at med de opplysninger som foreligger så langt er prosjektet gjennomførbart – uten at detaljer er avklart, og uten at man vet hvordan det stiller seg med byggetillatelse og en del andre kritiske faktorer.
   
• Styret (styreleder) ble tillagt å ha ytret på generalforsamling noe i retning av at ingen skal påføres kostnader de ikke har samtykket til i forbindelse med en eventuell utbygging.
  Styreleder kan etter beste evne ikke huske å ha sagt noe såpass bastant da ingen info, anslag, modell eller tegning forelå på tidspunkt for generalforsamling.
  Styreleder kan uansett ikke garantere for hvilke konsekvenser fremtidige vedtak i generalforsamling vil få.
   
  Dog har styret/styreleder i forbindelse med forrige generalforsamling formulert noe i retning av at man ikke ønsker å påføre uønskede utgifter eller fremme forslag som får negative konsekvenser for andelseiere – og muntlig ved infomøtet at det aller beste hadde vært om valgfriheten er fullstendig i forbindelse med en eventuell utbygging.
  
  Dette er fremdeles målsetningen selv om den kan virke vanskelig å oppnå – som nevnt under infomøtet ender man opp med høna eller egget-problematikken i de fleste tilfellene. Dvs at dersom noen skal melde seg på en utvidelse av leilighet må man vite hva kostnaden er, og kostnaden er avhengig av hvor mange som melder seg på. Dersom man antar at x andelseiere er med og beregner pris ut fra dette, viser det seg kanskje at prisen er for høy for noen, dermed trekker enkelte andelseiere seg, entreprenør reduserer dermed sin kvantumsrabatt, prisen blir også høyere for gjenværende deltakere ut fra at omtrent samme jobb må utføres uansett antall andelseiere som utvider (drenering/takløft etc), og flere trekker seg, pris blir atter høyere inntil ingen påmeldte gjenstår.
  
  Styret presiserer at intet konkret forslag til utbygging foreligger pr. dags dato, alt er fullstendig åpent, og man dermed ikke kan fastslå at noen kanskje blir påtvunget noe de ikke ønsker. Skjer dette en gang i fremtiden er det i så fall en generalforsamling som påtvinger, uavhengig om det er styret eller andre som har foreslått et vedtak.
  
  Styret oppfordrer til å foreslå løsninger som kan være mulige å gjennomføre uten at andelseiere påtvinges noe de ikke ønsker.
   
• Om bærevegger skal flyttes. Dette regner styret som mindre aktuelt da det vil medføre at leilighet blir ubeboelig i en periode. Styret ser ikke at prosjektet lar seg gjennomføre dersom man må forlate leiligheten en lengre periode under utbygging.
  Dog ser styret at den enkelte burde kunne få ta dette valget selv, mot å bære den spesifikke merkostnaden og eventuelle ulemper på egen kappe – så lenge det er teknisk forsvarlig å gjennomføre.
   
• Om kostnaden blir for høy. Styret har fått løse anslag fra to forskjellige takstmenn (som er utenforstående og ikke tilknyttet entreprenør) basert på tegning av åttemannsbolig fra arkitekt samt styrets innspill – begge bunner ut i en kostnad på ca kr. 1 600 000 pr åttemannsbolig, altså ca kr 200 000 pr andel dersom man deler kostnaden likt på alle. Dette er løse overslag, muligens optimistisk, muligens realistisk, muligens pessimistisk, styret har ingen forutsetning for å avgjøre på det nåværende tidspunkt – men det er altså dette tallet vi har å forholde oss til inntil videre.
  Forøvrig gjelder summen kr. 200 000,- pr andel kun for et råbygg, dvs et skall med et vannuttak, et avløp og strømuttak. Lettvegger, bad, videre utbygging må hver enkelt bekoste.
   
• Styret vurderer å hente inn tilbud på pakkeløsninger for feks bad, kjøkken etc dersom interesse foreligger. Det ble påpekt fra salen at feks et bad koster i størrelsesorden flere hundre tusen å etablere, styret mener dette kan gjøres til brøkdeler av denne sum dersom man får et større antall bad som opprettes samtidig, og dermed kvantumsrabatt.
   
• Dette betyr at hver enkelt andel må dekke inn et lån omtrentlig kr. 200 000,- via felleskostnaden, dette vil bli ca kr 1170,- pr mnd i tillegg til eksisterende felleskostnad slik regnestykket foreligger i dag dersom beløpet lånefinansieres med 5% rente over 25 år. (Ingen gebyrer etc er tatt med i regnestykket.)
  Forøvrig, her finner dere et simpelt regneark som styret har benyttet i sine beregninger. Det oppfordres til å finne svakheter og feil ved dette. Sett inn de verdiene dere måtte anta er korrekte og se hva det medfører av kostnader.
  Regnearket gjelder foreløpig åttemannsboliger, og vil bli utvidet/forbedret ettersom omtrentlige beregninger for firemannsbolig og annen type åttemannsbolig  foreligger og/eller innspill fra andelseiere foreligger og/eller svakheter/feil påpekes.
   
• Det ble spurt om at eventuelt større summer enn minimumssummen for utbygging kunne følge leilighet, i stedet for at man må ta opp et personlig lån for å innrede leilighet. Feks dersom det medfører en økning i andel fellesgjeld på  kr. 200 000 for minimumspakken (råbygg + vann/strøm/avløp + hull i gulv/tak + trapp) og man ønsker å benytte seg av feks en pakkeløsning for bad/vaskerom, soverom og oppholdsrom pålydende eksempelvis kr. 200 000,- - totalt kr 400 000,-. Spørsmålet om denne høyere summen kan dekkes inn via månedlig felleskostnad er et åpent spørsmål, styret antar dette er mulig og vil sjekke.
   
• Det ble stilt spørsmål ved hvert enkelt styremedlems innstilling til utbygging, og hver enkelt gjorde rede for dette. Det fremsto som styremedlemmene hadde sine noenlunde gjennomtenkte og velbegrunnede meninger.
  Styrets totale mening er noe i retning av forbeholdenhet, men i utgangspunktet optimistisk innstilt så lenge det finnes fornuftige, praktiske, levedyktige og økonomiske løsninger. Ingen av styrets medlemmer er direkte negative, alle vil gjerne få fakta på bordet før bastant mening gjøres opp. Ingen av styremedlemmene vil gjennomføre utbygging ’for enhver pris’.
   
• Bodplass – her antar styret det må etableres utvendig sportsboder, altså låsbare, utvendige boder uten oppvarming, til lagring av feks. sykler, ski og takboks til bil. Annet bodbehov må dekkes inne i nyopprettet areal.
   
• Vaskerom – styret har foreløpig ikke funnet en fellesløsning på dette – det blir i stor grad opp til hva andelseierne mener - enten ved at eget fellesvaskeri etableres et eller annet sted i bygget - eller at hver enkelt har egenbekostet vaskemaskin inne i egen leilighet. Eller annen bedre/mer praktisk/økonomisk løsning hittil ikke påtenkt. Innspill mottas gjerne.
   
• Intern trapp inne i leilighet – styret tror at denne må hver enkelt selv kunne avgjøre plasseringen av, nettopp for å lage minst mulig inngrep i eksisterende leilighet. Eventuelt bør denne kunne velges helt bort – da kan man i praksis bo i en uberørt leilighet rent fysisk, og ved et eventuelt salg kan ny eier ta hull på gulv og gjøre hva han/hun måtte ønske med det utvidede areal som tilhører leiligheten/andelen.
   
• Felles trappeoppgang – styret setter som en forutsetning at hver enkelt etasje (alle fire etasjer) skal ha tilgang via den eksisterende trappen (som i noen tilfeller må forlenges med en etasje). På denne måten sikrer man at man uten videre kan flytte feks større møbler uten å måtte benytte den mindre trappen internt mellom de to etasjene i gammelt/nytt areal.
   
• Utleie, ref forrige punkt - dette muliggjør også utleie uten at leietaker må gå innom den eksisterende leiligheten for å benytte intern trapp.
   
• Etterisolering, skifte av fasadedekke, rørfornying etc. Styret vurderer å utføre noe av dette samtidig med en utbygging da det vil medføre store besparelser i form av rabatter fra entreprenør. Forøvrig er styret litt bekymret for at prosjektet eskalerer ut av kontroll med tanke på omfang, utgiftsfordeling og totale utgifter dersom man skal foreta mye på en gang. Ekstern kompetanse/prosjektledelse må på et eller annet tidspunkt kobles inn.
   
• Det ble påpekt at mye annet fremfor utbygging kan utføres, feks som nevnt i forrige punkt. Styret er ikke uenig i dette, og alle nevnte punkter er oppført på langsiktig vedlikeholdsplan noen år frem i tid.
   
• Det ble også poengtert at nylig rehabilitert tak mer eller mindre må utføres på nytt dersom man bygger ut. En generalforsamling får en gang i fremtiden, dersom man kommer til dette punkt, avgjøre om den mener utbygging er verdt å annullere tidligere utbedringer/kostnader.
   
• Lydisolering – det ble påpekt at husene uavhengig av en eventuell utbygging bør lydisoleres bedre. Styret er ikke negativ til dette.
   
• Siste info er at tegninger av firemannsbolig forventes å foreligge om to-tre uker, fem-seks uker for den andre typen åttemannsbolig.
  
  
   

11.03.2011: Oppslag i oppganger
Klikk her for å laste ned.
Omhandler infomøte utbygging, støyvoll og fukt/isolasjon.

10.03.2011: Arkitekttegninger av åttemannsboliger foreligger.
Tegningene finnes her.
Minner samtidig om infomøte tirsdag 15. mars kl 1800 hos vaktmester.
Tegninger av firemannsboliger vil foreligger så snart arkitekt har tid, styret har ref. infoskriv til alle leiligheter akseptert å komme bak i køen mot redusert kostnad.

11.02.2011: Gratis meglertakst av leilighet
Eiendomsmegler 1 tilbyr gratis meglertakst (ordinær pris kr. 1.250,-) til andelseierne i Nardosletta Borettslag.

Tilbud gjelder kun dersom linken over benyttes, bestilling via sentralbord vil koste kr. 1250,-

11.02.2011: Utvidelse av leiligheter
Som informert/bestemt under generalforsamling. Arkitekt er i ferd med å tegne opp mulige løsninger for firemanns- og åttemannsboliger. Arkitekt mener praktiske løsninger er fullt mulig og ser stort potensiale. Styret har bedt arkitekt være måteholden, kostnadsfokusert og realistisk.
Det vil bli avholdt informasjonsmøte så snart noe konkret foreligger, styret forventer at tegninger foreligger innen februar.

06.05.2010: Ordinær generalforsamling er gjennomført
Et par av sakene er omtalt under bomiljø.

 02.02.2010: Tilbud på varmepumper fra flere leverandører
I løpet av dagen i dag blir det lagt et tilbud i alle borettslagets postkasser. Tilbudet finner du også her!

11.01.2010: Parkering og brøyting
Vaktmester oppfordrer alle til å parkere på parkeringsplassen! Dette fordi det da blir mulig å brøyte langs vei og fortau. Når da dette er ferdig brøytet og man i følge værmeldinga kanskje får opphold noen dager, kan man frigjøre p-plassen slik at denne også kan bli fullstendig brøytet.
Styret oppfordrer alle til å vise repekt for vaktmesters arbeid, og ikke parkere slik at man gjør brøyting vanskeligere og mer tidkrevende enn det allerede er.

11.01.2010: Bytte av forsikringsselskap
Borettslaget har i løpet av høsten byttet forsikringsselskap, og redusert denne kostnaden vesentlig.

11.01.2010: Flislegging av oppganger er avsluttet.
Dette er noen måneder siden, men grunnet sendrektighet hos webmaster (som også er styreleder) er ikke dette publisert på web før nå.

11.01.2010: Luftavfuktere i kjellere har vært i drift i over ett år nå

11.01.2010: Støyskjerm mot Nardosenteret
Se under bomiljø.

11.01.2010: Elektrisk rehabilitering er avsluttet
Elektrikerfirma Vintervoll har gjort seg ferdige med alle hus.

11.01.2010: 12 stk 8-mannsboliger er ’vasket’ for svartsopp i sommer/høst.

11.01.2010: Grunnarbeider utført i løpet av 2009:
P-plass i Urds vei er asfaltert, samt stikkveier til berørte hus.
I samme slengen ble det lagt opp drenering/drenskum pga store vannansamlinger ved nr 5 og 9.
Det ble også asfaltert foran garasjerekka, samt noe ved innkjøringen til vaktmesterhuset.
Det er gravd opp 10-15 trerøtter, drenert langs gjerde ved Balders vei 11-13 pga vassen jord og gjerde som ikke lengre hadde feste i bakken, samme gjerde er forsterket ved hjelp av støping.

11.01.2010: Maling av gjerder til kjellernedgangene
Kun noen få gjerder gjenstår nå, malingsjobben regnet bort i løpet av høsten.

11.01.2010: Kildesortering og avfallsbehandling
Styret jobber med nye løsninger for avfallsbehandling/sortering.
Forøvrig vil det bli foretatt endel flytting av containere i Urds vei, dette pga vanskelige tømmeforhold og dårlig fremkommelighet for Retura sine biler.

20.10.09: Refusjonsskjema for elektriske arbeider ligger på web.
Selve skjemaet finner du her!

06.08.09: Ekstraordinær generalforsamling er gjennomført.

Kameraovervåking:
Styrets forslag ble nedstemt med 15 mot 6 stemmer, og 2 blanke stemmer. Styret tar dette til etterretning og vil prøve å finne alternative tiltak.

Elektrisk rehabilitering sikringsbokser/kjellerboder:
Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Firma Vintervoll tilbys oppdraget. Forventet oppstart er tidlig i september. Nærmere info om detaljer og fremdrift vil komme så snart dette er klart.
Dersom du ønsker å få utført mer enn hva borettslaget bekoster, ta kontakt med Jacob Bax hos Vintervoll AS. Han får du tak i på jacob.bax@vintervoll.no, eller på tlf. 93 46 30 11 / 73 89 40 00.
 

29.07.09: Ekstraordinær generalforsamling
Dato: Onsdag 5. August 2009, kl 1900
Sted: Vaktmesterhuset i Einar Øfstis vei 37.
Angår elektrisk rehabilitering og kameraovervåking.
Innkalling er lagt i alle beboeres postkasser, samt sendt i posten til de som
har bruksoverlatt sin leilighet.

05.01.09: Fukt og kondens i leilighetene
Det kan forekomme endel fukt og kondens i leilighetene, vaktmester har tipset om denne websiden: BBL-byggtek

25.11.08: Adresseendringer i borettslaget
Det vil bli endringer i gatenavn og gatenummer for noen hus i borettslaget. Dette er noe kommunen bestemmer. Gjelder følgende adresser:

Balders veg 2 blir 4B
Balders veg 6 blir Urds veg 3
Balders veg 8 blir Urds veg 5
Urds veg 1 blir Urds veg 9
Urds veg 3 blir Urds veg 7

Har tredt i kraft.

23.11.08: Rammeavtale rørlegger
Det er inngått en rammeavtale med rørlegger, som gjør at beboere får en fast pris å forholde seg til når det gjelder visse typer arbeid. Beboere står helt fritt til å selv velge hvilken rørlegger de vil benytte, men borettslagets max-satser for refusjon i forbindelse med utskifting av varmtvannsbereder og sluk er basert på denne rammeavtalen. Se under menypunktet 'regler' for oppdaterte satser.

23.11.08: Luftavfuktere i kjellere
Vi har hatt en luftavfukter til utprøving i flere måneder, i vår antatt fuktigste/verste kjeller, på den verste årstiden når det gjelder fukt. Dette har gitt meget gode resultater.
I løpet av uke 2 i januar og utover vil det bli installert luftavfuktere i alle borettslagets kjellere. Det vi oppnår er følgende: Kjellerne blir tørre og dermed kan brukes til langtidslagring av gjenstander som ikke tåler fukt, mugg/råtelukt forsvinner, vi unngår antageligvis å måtte utbedre div. treverk i overskuelig fremtid. Ikke minst kan vi tørke klær i kjellerne. Drenering rundt husene, som er en meget stor kostnad, kan forskyves i tid. Fukt kan medføre skade på på helse og materiell.

02.06.08: Overgang fra Canal Digital til Get
Overgangen vil skje 09.06.08 i løpet av dagen. Alle som har avtale med Canal Digital vil beholde denne frem til overgangen - det være seg TV-tilbud eller internett. ADSL er ikke berørt av denne omleggingen, det er kun kabelsignalet som blir endret, har man feks NextGenTel som internettleverandør på ADSL, kan man fortsette med det så lenge man ønsker.

27.02.08: Kollektiv avtale med Get
Borettslaget har inngått avtale om levering av digital-TV fra Get. En meget prisgunstig avtale, som gir flere kanaler enn i dag, samt langt bedre kvalitet på TV-bildet, uten at man trenger å kjøpe ny TV. I tillegg følger bredbånd med i pakken, og evt. telefoni for de som ønsker å benytte dette. Det er store muligheter for individuell tilpasning av tilbudet. Avtalen blir satt i verk i løpet av sommeren. Vær forsiktig med å inngå avtaler med bindingstid i perioden fremover.

27.11.07: Digitalt bakkenett
I forbindelse med overgang til digitalt bakkenett er styret i kontakt med tilbydere av TV-programmer, internett og telefoni i samme kabel. I disse dager er det sendt ut en spørreundersøkelse blant beboerne som danner styrets grunnlag for videre forhandlinger.

27.11.07: Utleie av tilhenger
Borettslaget har anskaffet en tilhenger som kan leies ut rimelig til beboere, dersom vaktmester ikke behøver den i sitt arbeid i ønsket periode. Kontakt vaktmester for detaljer.

27.11.07: Flislegging av betongtrapper og vaskekjellere.
I forbindelse med langsiktig vedlikeholdsplan er borettslaget i ferd med å flislegge. Dette for å lette renhold, og å gjøre det mer trivelig. Noen hus er allerede ferdige.

Prisendring fra 01.01.2005.
på tjenesten innlåsning i leilighet fra Siemens Security. Prisen er nå 350,- pluss mva. Dvs. kr. 437,50.